Sommer

Det er sommer og sol. Jeg har nettopp kommet inn etter at jeg sovnet i skyggen på terrassen. Som vanlig er det uvant med varme. Etter alle månedene med vinter og kulde er det rart å kunne ha på seg singlet og korte bukser. Sommeren er så kort. Den er som et blaff sammenlignet med vinteren. Ikke rart jeg aldri blir fortolig med den intense varmen. Om sommeren kan du finne meg under markisen og i skyggen. Jeg er blant dem som aldri soler seg og som ikke har til hensikt å få mer farge på kroppen. Jeg er like blek hele året, fordi det er ubehagelig å kjenne solens intense stråler og fordi jeg ikke vil få hudkreft. Men så er jeg ikke så glad i varmen. Jeg er mer fortrolig med våren og høsten. Både i forhold til temperaturen, men også fordi naturen er så vakker når den våkner til liv og dør sin stille død før vinteren igjen er et faktum. Det meste av året er uansett vinter, eller så er det bare fordi det virker slik.

Jeg savner deg

Jeg tenker på deg. Selv om det har gått ti år. Tankene om hva som ville ha hendt i livet ditt om du hadde fått leve. For hvilken selvfølge er det å få leve? Ditt liv opphørte så altfor tidlig; før det egentlig hadde begynt. Mens noen kan leve til de er 103, opplever andre å ikke feire sin 17-årsdag. Jeg kan ikke la være å tenke på hvor forandret verden er nå; siden din eksistens opphørte har en ny verdensorden funnet sted og den påvirker hverdagen verden over. Vi er nå i en ny økonomisk krise; da du døde var det fremdeles oppgangstider. Det var fremdeles 1900-tallet, og år 2000 var fremdeles flere måneder unna. Du skulle se dette. Oppleve det som nå skjer. Livet ditt endte så altfor tidlig. Det er ikke rettferdig.
Jeg savner deg og tenker på deg. Selv om jeg ikke snakker med noen om hvor mye jeg savner deg, så er du alltid i tankene mine. Noen ganger tenker jeg på hvordan livet ditt ville sett ut dersom du ikke hadde blitt rammet av denne forferdelige sykdommen; hvilken utdannelse du ville ha tatt og hvordan du ville vært nå. Dette er noen mine tanker på det som skulle vært din 26-årsdag. Jeg savner deg. Heldigvis har jeg møtt deg i drømmene mine; du har vært i livet mitt på et vis, og når du besøker meg i ubevisstheten må det være et bevis på at jeg aldri kommer til å glemme deg. Du kommer alltid til å være vennen min.

Intetkjønn og noen av mine tanker relatert til kjønn

Jeg har lyst til å skrive litt om hvorfor min blogg har navnet "nongenderous". I løpet det siste året har jeg hatt tid til å tenke mye på kjønn; hva det er, hva vi legger dets egenskaper og de forventninger som skapes av samfunnets indoktrinering av kjønnsroller. I forhold til meg selv har jeg kommet fram til at jeg ikke kan relatere til de egenskapene som forventes av mitt biologiske kjønn, men jeg er heller ikke utpreget maskulin. Jeg er meg selv. Det nærmeste jeg kommer er kategorien intetkjønn.
Det er som om jeg er i en gråsone, men jeg vil ikke plassere meg i noen som helst kategori som skaper roller og forventninger til hvorledes jeg skal oppføre meg og leve livet mitt. For meg er kjønn mye mer komplisert enn det som man kan se på overflaten. Det er som om kjønn er overfladisk og overskyggende for de egenskaper som personer besitter.
I min drømmeverden er det ingen kvinner og ingen menn, for alle er personer som på hver sin unike måte ihar ulike egenskaper, men som ikke plasseres i kategorier, og ikke utsettes for forventede egenskaper som er knyttet til det biologiske kjønnet. Det sosiale kjønnet skulle kunne bli akseptert, og det biologiske bli betraktet som sekundært, og ikke på noe vis bli sett i sammenheng til ulike egenskaper.

Nongenderous på nye bloggeventyr

Dette er min aller første blogg. Jeg vet ikke hva den skal handle om. Ikke hvilket språk jeg skal bruke. Ei heller om jeg kommer til å fortsette med bloggingen. Navnet er basert på min identitet; jeg er midt mellom. Passer ikke inn i de rollene som samfunnet skaper ut fra biologiske egenskaper som ikke burde ha noe å si, men som allikevel påvirker våre liv og hvorledes de skal eller bør være. Jeg føler meg vel som intetkjønn, for jeg kan ikke relatere til mann eller kvinne som noe statisk. Alt er i min verden flytende.